20. nov. 2017

Mamma og forsker?

Kan du være mamma og samtidig drive med forskning?

 
Utfordringene i å kombinere en aktiv foreldrerolle med en heltidsjobb er velkjent i samfunnet. Omsorg for barn krever tid, og en heltidsjobb krever tid; og som kjent er tiden en begrenset ressurs. Å klare å balansere dette er viktig for å unngå at foreldre skal bli utmattet, og for å sikre utviklingen av et sunt familieliv, og til syvende og sist et velfungerende samfunn. Akademia er et internasjonalisert miljø, og familiepolitikken er ikke lik overalt. Noen land er langt mer avanserte når det gjelder å skape denne balansen. Problemet oppstår når ansettelseskriteriene i et internasjonalisert arbeidsmarked er basert på produksjonsmengde og målbare ferdigheter som gjør det vanskelig, om ikke umulig å være en aktiv forelder.

Lørdag 25. november inviterer vi til høstens siste samtale om det å forene jobb og familieliv; å være mamma og forsker. 
  • Hva vil det si å være aktive foreldre?
  • Er dette viktig for samfunnet, og ikke bare den enkelte familie?
  • Hvordan er familiepolitikken utformet i ulike land, og hvordan påvirkes foreldrenes jobbperspektiv?
  • Er en aktiv foreldrerolle i konflikt med foreldrenes karrieremuligheter?
  • Er ferdighetene man utvikler gjennom en aktiv foreldrerolle irrelevant for arbeidsmarkedet?
  • Er det slik at at foreldre i demokratiske velferdsstater kan bli forfordelt på det internasjonale arbeidsmarkedet, og finnes måter å forhindre slike ulemper?.
Skarven bar
Lørdag 25. november 2017
11:15 - 13:00

Samtalen er gratis og alle er velkommen!
Foto: Pablo Picasso, mor og barn, 1929

Samtalen innledes av Melina Duarte og Maria Danielsen.


Melina Duarte er mor til Ella og post-doc ved Institutt for filosofi, UiT


Maria Danielsen er mor til Olav og masterstudent ved Institutt for filosofi, UiT         

6. nov. 2017

Musikk og filosofi - hinsides rasjonelle grenser


Lørdag 11. november inviterer vi til samtale med Michael Strobelt hvor vi skal undersøke musikkens mulighet for å skape grenseoverskridende erfaringer, som kan utløse andre, mer umiddelbare og helhetlige former for forståelse enn den rasjonelle.


Forbindelsene mellom filosofi og musikk er kompleks og mangfoldig. Likevel har filosofiens syn på musikk overraskende lenge vært preget av den klassiske antikken. Filosofer som Platon og Aristoteles var primært opptatt av musikkens rolle i utviklingen av etisk bevissthet og livsførsel, noe som også fant gjenklang hos middelalderens filosofer og teologer. Først under opplysningstiden endret perspektivet seg, og interessen vendte seg mot forholdet mellom musikk og erkjennelse. Hvor mye av musikkopplevelsen er tilgjengelig for rasjonell erkjennelse og kan kommuniseres med ord? Eller må musikk heller sees som et viktig og nødvendig supplement til rasjonell erkjennelse, slik som Kant formulerte det for kunst generelt?

Sentralt i dette, også for filosofer i senere tid, står musikkens mulighet for å skape grenseoverskridende erfaringer, som kan utløse andre, mer umiddelbare og helhetlige former for forståelse enn den rasjonelle. Dette aspektet av transcendens er utgangspunktet for lørdagens filosofiske samtale. Det kan knyttes til mange ulike musikalske situasjoner og former for musikk: Den skjellsettende konsertopplevelsen under en rockefestival eller på operaen, en symfoni av Gustav Mahler som utløser tanker om store eksistensielle spørsmål, men også opplevelsen av selvforglemmende øving og musisering, alene eller sammen med andre.
Skarven bar
Lørdag 11. november 2017
11:15 - 13:00

Samtalen er gratis og alle er velkommen!
Foto: LarsAndersen.no 

Michael Strobelt 
er universitetslektor i musikkdidaktikk på UiT. Han innleder med noen betraktninger rundt temaet, illustrert ved musikkeksempler.          

25. okt. 2017

Den samisk-norske forsoningens språk

Når kan en forsoning starte? Hvilke elementer bør en prosess for forsoning ha? Hvordan bør prosessen komme til uttrykk?


Disse og beslektede spørsmål skal drøftes på lørdagens samtale. Utgangspunktet er den offentlige debatten om fornorskningen av samene og hvorvidt og på hvilken måte arbeidet i en forsoningskommisjon bør legges opp.
Skarven bar
Lørdag 28. oktober 2017
11:15 - 13:00

Samtalen er gratis og alle er velkommen!
Førsteamanuensis Ánde Somby fra juridisk fakultet ved Norges Arktiske Universitet UiT, innleder til samtale og debatt.         

8. okt. 2017

Du og jeg, døden

Hva er egentlig døden? Er den bare et evig intet? Er den absolutt siste stopp på reisen, tankenes slutt og bevissthetens endelige, uopprettelige opphør? Og om den virkelig er ingenting – kun et evig mørke uten sansning, drømmer, tanker eller væren – er da døden egentlig noe å frykte, noe å aktivt unngå, noe å føle angst for?


I dette møtet om døden vil vi sammen med Heine Alexander Holmen diskutere og utforske døden og undersøke om ikke filosofien kan hjelpe oss i konfrontasjonen med kanskje det mest fryktsomme faktum ved vår eksistens: at vi alle vil dø en gang og at vi alle må stå overfor døden som noe som angår oss selv. Døden – det at vi er dødelige – er på mange måter det viktigste faktum om mennesket og menneskets liv. Mer enn noen andre dyr forholder vi oss til vår egen dødelighet og lever våre liv i skyggen av det faktum at vi skal dø. Det er spørsmål om hvordan vi skal leve med dette. Om vi kan leve med dette. Om vi kan finne mening i en tilværelse der vi vet at vi alle skal dø og gå over i intet. Og det er et spørsmål om ikke filosofien kan bidra med trøst og lindring og hjelpe oss til å forsone oss med – om ikke helt så noe på vei – det faktum at vi skal dø.

Sammen med Heine skal vi forsøke så godt vi kan å reflektere over dette i lag og blant annet undersøke om ikke døden blir mindre truende, lettere å forsone seg med, når vi samtidig ser at det å ikke dø på svært mange måter ville være en langt verre skjebne enn det at vi får lov til å dø.
Skarven bar
Lørdag 14. oktober 2017
11:15 - 13:00

Samtalen er gratis og alle er velkommen!
Heine Alexander Holmen jobber som førsteamanuensis i filosofi ved Institutt for Filosofi ved UiT - Norges arktiske universitet.

Heine underviser i ex.phil og i filosofiprogrammene på bachelor- og masternivå. Hans primære forsknings-interesser er etikk, meta-etikk, livsfilosofi (og dødsfilosofi), metafysikk og feministisk filosofi. Rent generelt er han opptatt av filosofi og filosofiske tema som direkte berører våre liv og spørsmålet om hvordan vi skal leve dem. I lys av dette har Heine interessert seg spesielt for tema som døden, meningen med livet, lykke, verdier, moralen eller etikkens normative autoritet, samt kjønn.

24. sep. 2017

Det uperfekte liv

Det uperfekte liv -

I vår gikk det en heftig debatt i norske medier om sorteringssamfunnet og verdien av et liv med Downs syndrom. Hvilke verdier bygger ideen om et sorteringssamfunn på? Og hvilken verdi har det uperfekte menneskeliv i et samfunn som strever mot perfeksjon?

Skarven bar
Lørdag 30. september 2017
11:15 - 13:00

Samtalen er gratis og alle er velkommen!
Jonas Jakobsen er førsteamanuensis ved institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved UiT og jobber primært innenfor politisk filosofi og sosialfilosofi.

Han deltok i vårens debatt med innlegget "Min søns bidrag" i Morgenbladet: https://morgenbladet.no/ideer/2017/05/min-sonns-bidrag