13. feb. 2018

Selvbestemmelse, enhet og sameksistens: Finnes det muligheter for politisk løsrivelse i dagens Europa?

  • Er en regions eller et folks uavhengighet en trussel mot staten?
  • Hvor stopper retten til selvbestemmelse?
  • Finnes det fredelige muligheter for politisk løsrivelse i dagens Europa?
  • Hva må til for å bli en uavhengig og selvstyrt nasjon?
I oktober 2017 holdte Catalonia en ny folkeavstemning hvor 90% stemte for selvstendighet. Valgdeltagelsen var lav, men resultatet kom i skyggen for en stor politiaksjon dirigert av de spanske myndighetene som forsøkte å stoppe valget ved maktbruk.

Den Spanske Kongen fordømte Catalonias uavhengighetsbestrebelse fordi det truet «Spansk enhet, […] splittet landet [og] uthulet harmonien og sameksistensen» i det Spanske samfunnet.

I etterkant av folkeavstemningen ble de catalonske myndighetene oppløst, og deres medlemmer, inkludert den catalonske presidenten, anklaget for motstand mot styresmakten, politisk opprør og underslag. Presidenten flyktet deretter til Belgia hvor han og fem andre kabinettmedlemmer ble arrestert.

Er Catalonias uavhengighetsbestrebelser legitime? Hvorfor brukte den Spanske staten både politimakt og ekstreme rettslige og politiske virkemidler for å forhindre Catalonias uavhengighet?

Lørdag 17. februar inviterer vi til samtale med statsviter og spaniakjenner Markus Buck hvor vi med utgangaspunkt i Catalonias uavhengighetsbestrebelser skal undersøke mulighetene som finnes for politisk selvbestemmelse i dagens Europa.
Skarven bar
Lørdag 17. februar 2017
11:15 - 13:00

Samtalen er gratis og alle er velkommen!
Foto: Sigrun Høgetveit Berg

Marcus Buck er statsviter og spaniakjenenr som arbeider i fagfeltet komparativ politikk, demokratisering, valg, partier og partisystemer ved UiT - Norges arktiske universitet.         

29. jan. 2018

3. feb: Kan film lære oss å bli åpne for det ukjente - også i vårt eget indre?

Kan film lære oss å bli åpne for det ukjente - også i vårt eget indre?

Årets utgave av Tromsø Internasjonale Filmfestival er forbi. Som publikummere sitter vi igjen med mange inntrykk. Film kan gi oss nye innblikk i andre mennesker, levesett og kulturer, noe TIFF er et godt eksempel på.




Men når slutter vi å være åpne for en historie eller et inntrykk på film, og går over til å finne det vi ser problematisk? Hva slags form og innhold må en film ha for at vi finner den etisk uakseptabel?

Spørsmålet om moralske grenser i møte med film er særlig relevant nå, i kjølvannet av #metoo-kampanjen. Kampanjen hadde sitt opphav i filmindustrien, og amerikanske filmskapere er blant dem som har kjent mest på presset. Film er et sterkt og eksplisitt medium, som de fleste av oss har et forhold til. Som kunstart er film i større grad enn annen kunst i kontakt med en fysisk virkelighet. Filmregissører bruker skuespillere og filmarbeidere for å realisere sin visjon. Er motivene deres mer gjennomskuelige og ubehagelige å ta del i for oss, enn hva som er tilfelle i litteraturen og billedkunsten?
Skarven bar
Lørdag 3. februar 2018
11:15 - 13:00

Samtalen er gratis og alle er velkommen!
Sveinung Wålengen, utdannet filmviter fra NTNU og leder for Verdensteatret Kino, innleder samtalen lørdag 3. februar. Temaet er vår opplevelse av film, og når – og hvorfor – vi setter moralske grenser i møtet med filmen.

20. nov. 2017

Mamma og forsker?

Kan du være mamma og samtidig drive med forskning?

 
Utfordringene i å kombinere en aktiv foreldrerolle med en heltidsjobb er velkjent i samfunnet. Omsorg for barn krever tid, og en heltidsjobb krever tid; og som kjent er tiden en begrenset ressurs. Å klare å balansere dette er viktig for å unngå at foreldre skal bli utmattet, og for å sikre utviklingen av et sunt familieliv, og til syvende og sist et velfungerende samfunn. Akademia er et internasjonalisert miljø, og familiepolitikken er ikke lik overalt. Noen land er langt mer avanserte når det gjelder å skape denne balansen. Problemet oppstår når ansettelseskriteriene i et internasjonalisert arbeidsmarked er basert på produksjonsmengde og målbare ferdigheter som gjør det vanskelig, om ikke umulig å være en aktiv forelder.

Lørdag 25. november inviterer vi til høstens siste samtale om det å forene jobb og familieliv; å være mamma og forsker. 
  • Hva vil det si å være aktive foreldre?
  • Er dette viktig for samfunnet, og ikke bare den enkelte familie?
  • Hvordan er familiepolitikken utformet i ulike land, og hvordan påvirkes foreldrenes jobbperspektiv?
  • Er en aktiv foreldrerolle i konflikt med foreldrenes karrieremuligheter?
  • Er ferdighetene man utvikler gjennom en aktiv foreldrerolle irrelevant for arbeidsmarkedet?
  • Er det slik at at foreldre i demokratiske velferdsstater kan bli forfordelt på det internasjonale arbeidsmarkedet, og finnes måter å forhindre slike ulemper?.
Skarven bar
Lørdag 25. november 2017
11:15 - 13:00

Samtalen er gratis og alle er velkommen!
Foto: Pablo Picasso, mor og barn, 1929

Samtalen innledes av Melina Duarte og Maria Danielsen.


Melina Duarte er mor til Ella og post-doc ved Institutt for filosofi, UiT


Maria Danielsen er mor til Olav og masterstudent ved Institutt for filosofi, UiT         

6. nov. 2017

Musikk og filosofi - hinsides rasjonelle grenser


Lørdag 11. november inviterer vi til samtale med Michael Strobelt hvor vi skal undersøke musikkens mulighet for å skape grenseoverskridende erfaringer, som kan utløse andre, mer umiddelbare og helhetlige former for forståelse enn den rasjonelle.


Forbindelsene mellom filosofi og musikk er kompleks og mangfoldig. Likevel har filosofiens syn på musikk overraskende lenge vært preget av den klassiske antikken. Filosofer som Platon og Aristoteles var primært opptatt av musikkens rolle i utviklingen av etisk bevissthet og livsførsel, noe som også fant gjenklang hos middelalderens filosofer og teologer. Først under opplysningstiden endret perspektivet seg, og interessen vendte seg mot forholdet mellom musikk og erkjennelse. Hvor mye av musikkopplevelsen er tilgjengelig for rasjonell erkjennelse og kan kommuniseres med ord? Eller må musikk heller sees som et viktig og nødvendig supplement til rasjonell erkjennelse, slik som Kant formulerte det for kunst generelt?

Sentralt i dette, også for filosofer i senere tid, står musikkens mulighet for å skape grenseoverskridende erfaringer, som kan utløse andre, mer umiddelbare og helhetlige former for forståelse enn den rasjonelle. Dette aspektet av transcendens er utgangspunktet for lørdagens filosofiske samtale. Det kan knyttes til mange ulike musikalske situasjoner og former for musikk: Den skjellsettende konsertopplevelsen under en rockefestival eller på operaen, en symfoni av Gustav Mahler som utløser tanker om store eksistensielle spørsmål, men også opplevelsen av selvforglemmende øving og musisering, alene eller sammen med andre.
Skarven bar
Lørdag 11. november 2017
11:15 - 13:00

Samtalen er gratis og alle er velkommen!
Foto: LarsAndersen.no 

Michael Strobelt 
er universitetslektor i musikkdidaktikk på UiT. Han innleder med noen betraktninger rundt temaet, illustrert ved musikkeksempler.          

25. okt. 2017

Den samisk-norske forsoningens språk

Når kan en forsoning starte? Hvilke elementer bør en prosess for forsoning ha? Hvordan bør prosessen komme til uttrykk?


Disse og beslektede spørsmål skal drøftes på lørdagens samtale. Utgangspunktet er den offentlige debatten om fornorskningen av samene og hvorvidt og på hvilken måte arbeidet i en forsoningskommisjon bør legges opp.
Skarven bar
Lørdag 28. oktober 2017
11:15 - 13:00

Samtalen er gratis og alle er velkommen!
Førsteamanuensis Ánde Somby fra juridisk fakultet ved Norges Arktiske Universitet UiT, innleder til samtale og debatt.