Ideologi og tankeeksperimenter - Hva betyr Galileo for vår forståelse av vitenskap?

Den italienske naturfilosofen Galileo Galilei (1564-1642) regnes ofte som den moderne vitenskapens far, blant annet fordi han bekreftet det heliosentriske verdensbildet, demonstrerte relativitet, avdekket jupiters større måner, månefjell og solflekker, oppdaget isokronisme og pendeluret, forbedret teleskopet og termometeret, samt en rekke andre bemerkelsesverdige innovasjoner.

Gjennomgående for de fleste av disse var hans oppgjør med datidens intuitive forståelse av bevegelse. Dette medførte en detronisering av de fundamentale kategoriene i den aristoteliske vitenskapen, som da hadde regjert i nesten to tusen år, og en fornyet tiltro til universale geometriske beskrivelser; altså hvor de samme reglene kan gjelde for kuler og skip, som for himmellegemene.

Galileo havnet med publiseringen av sitt hovedverk, Dialog over de to store verdenssystemer (1632) på kant med Kirken, boken ble satt på Indeks og han selv ble satt i arrest.

Peter Utnes vil snakke om det inntrykket vi får av Galileos metode, da spesielt hans (lett tilgjengelige) tankeeksperimenter, når man selv leser Dialogen, og hvordan dette står i kontrast til måten han ofte blir benyttet i samtidig forskningsformidling. Dette kan fungere som en innledning til en samtale om misforholdet mellom det usikre grepet vi stort sett har om våre faglige forbilder, på den ene side, og behovet vi har for å forankre vårt faglige ståsted i en ideologisk figur, på den andre.

Peter Utnes (34) har master i filosofi og master i fredsstudier ved Universitetet i Tromsø, og er nå stipendiat ved profesjonshøyskolen, Nord universitet, hvor han skriver doktorgrad i vitenskapsteori og borderologi, om betydningen av tankeeksperimenter som metode, især hos Galileo.

Samtalen er gratis og vi inviterer alle til å bidra med perspektiver på temaet!



Sted: Skarven bar
Dato: lørdag 2. april 2016
Klokkeslett: 11:15 - 13:00