Sivil ulydighet, demokrati og kampen for å bevare miljøet

Sivil Ulydighet som aksjonsform har røtter langt tilbake i tid og har vært brukt i alt fra dekolonialisering til vern av skog. I Norge er det miljøbevegelsen som har stått mest for bruk av aksjonsformen. Mardøla-aksjonen var den første, Alta den mest kjente aksjonen og aksjonene mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden i vinter de siste.

Hvorfor brukes Sivil Ulydighet?
Sjeldent har sivil ulydighet vunnet frem mot det konkrete prosjektet som aksjoneres mot. Elvene ble lagt i rør, veiene bygd, olja pumpet opp og kraftlinjene bygd, men allikevel satses det på sivil ulydighet for å påvirke beslutningstakere.

Hvem gjør det og når kan det kalles sivil ulydighet?
En ytringsform for de uten rettigheter, en stemme for naturen og en siste sjanse i prinsipielt viktige saker. Men hvor langt kan man gå før aksjonene ikke er mer en sabotasje og kriminalitet?

Lørdag 17. september inviterer vi til en samtale med Magnus Storvoll Strømseth om sivil ulydighet, dens betydning for et demokratisk samfunn og kampen for å bevare miljøet.

Om innlederen
Magnus Storvoll Strømseth er 2. Nestleder i Natur og ungdom. Født og oppvokst i Tromsø, hvor han på ungdomskolen begynte å engasjere seg i miljøpolitikken. I sentralstyret og som nestleder i Natur og Ungdom har han hovedsaklig jobbet med sakene om dumping av gruveavfall i Repparfjord (Vest-Finnmark) og Førdefjorden (Sogn og Fjordane) og gjennom disse sakene jobbet med, og aksjonert sivilt ulydig. 

Skarven bar
Lørdag 17. september 2016
11:15 - 13:00
Samtalen er gratis og alle er velkommen!