Kan film lære oss å bli åpne for det ukjente - også i vårt eget indre?
Årets utgave av Tromsø Internasjonale Filmfestival er forbi. Som publikummere sitter vi igjen med mange inntrykk. Film kan gi oss nye innblikk i andre mennesker, levesett og kulturer, noe TIFF er et godt eksempel på.
Men når slutter vi å være åpne for en historie eller et inntrykk på
film, og går over til å finne det vi ser problematisk? Hva slags form og
innhold må en film ha for at vi finner den etisk uakseptabel?
Spørsmålet om moralske grenser i møte med film er særlig relevant nå, i
kjølvannet av #metoo-kampanjen. Kampanjen hadde sitt opphav i
filmindustrien, og amerikanske filmskapere er blant dem som har kjent
mest på presset. Film er et sterkt og eksplisitt medium, som de fleste
av oss har et forhold til. Som kunstart er film i større grad enn annen
kunst i kontakt med en fysisk virkelighet. Filmregissører bruker
skuespillere og filmarbeidere for å realisere sin visjon. Er motivene
deres mer gjennomskuelige og ubehagelige å ta del i for oss, enn hva som
er tilfelle i litteraturen og billedkunsten?
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar