For et år siden så vi i Filosofiske Samtaler på barndom gjennom
psykologiens begrepsapparat. På førstkommende lørdag vil dette temaet
følges opp gjennom filosofiens perspektiv.
Walter Benjamin (1892-1940) var en filosof som kombinerte marxistisk
analyse og jødisk mystisisme med en estetisk varhet som slo ut i
skrivemåten. Historiebegrepet var viktig for Benjamin.
Hvordan er historien oppfattet og konstruert? Et aspekt ved denne spørsmålsstillingen var hans syn på barndom.
Hos Benjamin er barndom som begrep del av en større kritikk av det
progressive historiesyn. Ofte er tiden sett som et type forbedringsløp,
en utviklingsprosess mot noe mer velfungerende.
Men barndom, ifølge Benjamin, er ikke et stadium som skal tilbakelegges.
Dette manifesterer seg blant annet i Benjamins omtaler av
barnelitteratur. ”De gode barnebøkene går over hodet på pedagogene”,
uttalte han. Synspunktet klinger igjen hos hans samtidige
samfunnsdebattant, Ellen Key (1849-1926).
I boka Barnets århundre retter hun èn kritikk mot datidens lesebøker,
som “tygd kunnskap” som stengte barn fra den virkelige litteraturen, den
som kunne bidra til at deres liv ble levd “vilt og farlig”.
Dag Anderssons innledning vil ikke primært ta form som et debattinnlegg,
men en presentasjon. Gjennom høytlesning av og kommentarer til et
utvalg av Benjamins tekster blir vi kjent med barndommens status i hans
tenkning.
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar