Utenfor samfunnet, rundt jordkloden, finnes tiden i form av lysets hastighet og den moderne fysikkens formler. Men hva er tid for mennesket, som går gjennom livet mellom to sikre punkt – fødsel og død?
Utgangspunktet for samtalen er Augustins (354-430) Bekjennelser og Jean Paul Sartres (1905-1980) omtale av Faulkners (1897-1962) roman Larmen og vreden. Augustin begynner med en kjensgjerning: I det daglige vet vi godt hva tid er. Men hvis noen spør nærmere, kan du da svare? Det gir ingen mening, hevder Augustin, å forholde seg til fortid eller fremtid. Den ene er svunnet og den andre ennå ikke her. Men hvis bare nåtiden var til ville vi ikke hatt tid; bare evighet. Hva betyr det for oss at to av tidsdimensjonene ikke kan berøres slik vi gjør det med nåtiden?
Mens Augustin analyserer tiden som helhet, er Sartre opptatt av et særegent trekk ved Faulkners romanpersoner – de mangler kategorien fremtid. Som eksistensialist etterprøver han i sin omtale av Larmen og vreden gehalten i dette: Hva skjer med tilværelsen dersom vi lever uten fremtid?
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar