I løpet av de siste ti åra har de dominerende liberale elitene i de vestlige land mistet støtte hos store deler av velgermassen, noe som kulminerte i Brexit og valget av Trump som president. Dette er bakgrunnen for at temaet fake news og frykten for demokratiforfall i dag diskuteres i de politiske miljøene. Populisme er blitt den vanlige etikett, for ikke å si skjellsord, på velgermasser som er uinformerte, fordomsfulle og uimottakelige for argumenter fra elitene.
Dagens situasjon reiser mange spørsmål. Hva er egentlig en offentlighet? Hvor går skillet mellom det private og det offentlige? Og hva betyr digitaliseringa av medielandskapet for dette skillet? Hva er forholdet mellom offentlig og hemmelig på statens topplan? Hvordan bør en offentlighet fungere dersom den skal styrke og ikke underminere demokratiet? Og kan offentligheten i dag overhodet fungere demokratisk? Er konsensus eller klare skillelinjer et ideal i offentlig debatt? Har vi noen garantier for at det faktabaserte, "beste argumentet" vinner i den politiske striden?
Dagens debatt er ikke ny. Linjene går bakover til dannelsen av offentlighet og demokrati i det tidlige borgerlige samfunn. Det klassiske opplysningsidealet så for seg at offentligheten, befolket av opplyste og diskuterende borgere, kunne gi de politiske makthaverne avgjørende korrektiver. Teorien om parlamentarisme som en folkerepresentasjon som skulle balansere den utøvende makt, bygger på forutsetningen om en fri, diskuterende offentlighet.
Dette er ideal-teorien. Motforestillinger mot denne idealteorien er stadig blitt reist fra ulike hold. De politiske kampene har tatt preg av dette. Det vil bli henvist til noen av disse motforestillingene i innledninga.
| 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar