Kvinners plass i filosofihistorien: eksempelet Elisabeth av Böhmen

Klikk her for å følge oss på Facebook View this email in your browser

Det har de siste ukene rast en debatt i norske medier om mangelen på kvinnelige tenkere i fremstillinger av filosofiens historie. Bakgrunnen er at det ved NTNU er skrevet en ny lærebok til examenphilosophicum hvor det ikke er et eneste kapittel som er dedikert til kvinnelige filosofer. Et av navnene på kvinnelige tenkere som har vært oppe i debatten er Elisabeth av Böhmen (1618-1680) som på midten av 1600-tallet hadde en brevveksling med den store franske filosofen René Descartes (1596-1650). I foredraget vil Fredrik Nilsen rette oppmerksomheten mot dette temaet og først diskutere mulige årsaker til ekskluderingen av kvinner i filosofihistoriske fremstillinger. Deretter vil Nilsen forsøke å demonstrere hvorfor Elisabeth fortjener en plass i filosofihistorien. Hovedgrunnen til dette er måten hun presser Descartes på for å få ham til å forklare samvirket mellom sjel og legeme. I sitt verk Meditasjoner forklarer nemlig Descartes bare skillet mellom sjel og legeme: Der hvor legemet har utstrekning og er en del av den materielle verden, har ikke sjelen utstrekning og eksisterer således uavhengig av den materielle verden. På den andre siden har sjelen, i motsetning til legemet, evnen til å tenke. Sjelen er immateriell og fri, mens legemet er materielt og ufritt. Videre kan sjelen eksistere uavhengig av legemet og legemet uavhengig av sjelen. Slik mener Descartes å ha forklart skillet mellom sjel og legeme. Det som er imidlertid mangler er en forklaring på samvirket: Hvordan kan sjelen bevege legemet, altså hvordan man, på den ene siden, med sin sjel for eksempel kan bestemme seg for å gå til Skarven for å delta på en filosofisk samtale, og hvordan man, på den andre siden, setter legemet i bevegelse slik at denne planen blir gjennomført. Det samme gjelder hvordan legemet kan påvirke sjelen, for eksempel hvordan legemlige sykdommer over tid kan påvirke sjelen og måten den fungerer på. Det er slike fenomener Elisabeth ber Descartes om å utrede og som hun også kommer med sitt eget selvstendige løsningsforslag på. Elisabeth kan slik sees som en av de første til å lansere det såkalte sjel-legemet-problemet (mind-body problem). Hun fortjener derfor, slik Nilsen ser det, en langt mer fremskutt plass i filosofiens historie enn den plassen tradisjonelle fremstillinger har tilkjent henne. Skarven bar Lørdag 5 oktober 2019 11:15 - 13:00 Samtalen er gratis og alle er velkommen! Fredrik Nilsen har doktorgrad i filosofi og arbeider for tiden som universitetslektor i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. Han interesserer seg for filosofihistorie generelt, og etikken og den feministiske filosofiens historie spesielt.