Hvordan tar vi i mot flyktning- og innvandrerkvinnene som kommer til Norge.
Kvinnene har ofte store forventninger til sitt nye hjemland som de har hørt mye pent om. Ikke minst om gode ordninger nettopp for kvinner og barn. For mange har kommet til Norge på familiegjenforening. Her håper de å få rom og muligheter til å bruke sine ressurser og utvikle seg og barna. I den første tiden er de gjerne optimistiske og tar fatt med stort pågangsmot.
Så vet vi at det å bli en naturlig del av det norske samfunnet for mange har vist seg å være en lang og strevsom vei. Noen ganger kan hindringene synes nesten overveldende. Spørsmålet er om det noe ved måten vi tar imot kvinnene og deres familier på som ikke fungerer godt nok, og da ønsker vi å rette oppmerksomheten både mot lovverket, det offentlige systemet og hvordan vi som folk flest kan ta initiativ.
Spørsmål til samtalen :
Hvordan er situasjonen for flyktning- og innvandrerkvinner som kommer til Norge og Tromsø?
Hva kan være særlige utfordringer for kvinner?
Hva kan vi gjøre for å bedre situasjonen, både som samfunn og som enkeltpersoner?
Filosofiske samtaler har invitert følgende personer til en innledende samtale om temaet:
Seynab Mikalsen, som leder SEIF (Selvhjelp for flyktninger og innvandrere) i Tromsø
Wedeb Tsegay, som kom til Tromsø fra Eritrea i 2014
Hanne Stenvaag, leder for Krisesenteret og med erfaring fra støttearbeid for flyktninger.
|
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar