Sitatene er fra psykiater Finn Skårderud i NRK-programmet EKKO tirsdag 11 februar 2020 der han snakket om ensomhet og sosial sult. Han hadde ikke personer som lever med en demenssykdom i tankene, men det fikk lørdagens innleder Ann Therese Lotherington.
Ann Therese Lotherington presenterer lørdagens filosofiske samtale slik:
I denne filosofiske samtalen har jeg derfor tenkt å ta utgangspunkt i Skårderuds forståelse av ensomhet slik den kom fram i EKKO. Jeg vil rette oppmerksomheten mot demens som et kollektivt fenomen, i stedet for en individuell lidelse forårsaket av sykdom i hjernen, slik den vanlige oppfatningen er både i biomedisinen og i samfunnet for øvrig.
Vi trenger alle å bli trengt. Det er dypt menneskelig. Ensomhet og sosial sult handler om følelsen av ikke å bli forstått, ikke å bli inkludert, ikke å få kontakt, ikke å være tilknyttet i sosiale sammenhenger. Sosial sult handler om ikke å bli trengt, ikke å bli behøvd, og det er sykdomsfremmende. Det gjelder selvsagt også dem som har et eller flere symptomer som kan knyttes til en demenssykdom.
Spørsmålet jeg reiser i samtalen er hvordan vi som antatt friske og som samfunn kan komme til å behøve folk som lever med en demenssykdom. Jeg foreskriver ingen enkel kur mot ensomhet og sosial sult, men peker på noen muligheter for gjensidighet vi har sett i vår forskning om kunst og kreativ samskaping i Artful Dementia Research Lab, der alle trengs, uavhengig av hvor vi befinner oss på skalaen fra frisk til syk.
|
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar