«Avtaletolkning – når man er uenige om hva man ble enige om»
Vi inngår avtaler hele tiden. Fra de enkleste man ikke engang tenker over, som bussbilletten vi kjøpte i går morges, eller parkeringsavtalen vi inngikk nå i formiddag, til de mer kompliserte, som huset vi solgte i fjor og leiligheten vi kjøpte i stedet.
«Avtalefiksjonen», troen på at avtaler finnes, at avtalemotparten vil holde sitt ord og at rettssystemet kan tre hjelpende til hvis ikke, spiller en stor rolle i menneskets historie. Det er nesten utenkelig å se for seg en verden uten avtaler. Men hva er egentlig en avtale?
Enten man spør en jurist eller ikke-jurist om hva en avtale er, får man omtrent samme svar: Når noen har blitt enige om noe, kan vi kalle det en avtale. Fordi vi har avtalefrihet, inkludert formfrihet, i Norge, kan avtaler inngås på nesten hvilken måte som helst (muntlig, skriftlig, med kroppsspråk eller røyksignaler). Og for å finne ut hva avtalen, altså enigheten, går ut på, må man ta utgangspunkt i hvordan avtalen er kommet til uttrykk – det må tolkes. Som oftest skjer dette nesten av seg selv fordi vi er enige om hva avtalens innehold er. Men, hva når vi blir uenige om det vi ble enige om?! Hvordan kan vi tolke oss frem til det «riktige» resultatet når hver av partene har forskjellige meninger om hva avtalen egentlig går ut på?
Formålet med samtalen er å komme avtaletolkningen nærmere inn på livet, å forstå dens vesen. For å gi et lite frempek: Kanskje vil det vise seg at de man skulle tro visste mest om avtaletolkning, forskere på feltet, kommer til kort i møte med en praktisk kunst som ikke nødvendigvis lar seg generalisere. Og kanskje vil folk med helt andre bakgrunner kunne kjenne seg igjen i dilemmaene og dra veksler på eget fagfelt mens samtalen skrider frem…?
|
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar