Dannelsestenkning forankret i folkelig kultur og språk har hatt stor betydning i vårt land politisk, ideologisk og pedagogisk. Innleder til lørdagens Filosofiske samtale, Gustav Karlsen, kaller dette “dannelse nedenfra”. Dannelse nedenfra har vært forbundet med motkultur, solidarisk massemønstring og deltakerdemokrati. Dette har bl.a. kommet til syne ved det gamle Seminaret i Tromsø, som representerte en motkultur i både målsak og politikk. Lokal forankret kunnskap skulle være like viktig som – for eksempel – latin og antikken.
I de senere år har dannelse vært på dagsorden både politisk og faglig. Dannelse har blitt et honnørord i den politiske retorikken. Et eget Dannelsesutvalg har utredet betydningen av det de betegner «akademisk dannelse».
Imidlertid – den nye interessen kommer som en forståelse av dannelse som en prosess ovenfra. De dannede med klassiske dannelseskunnskaper skal kurse og veilede slik at nye kan innvies i de dannedes rekker. Et annet viktig trekk ved den nye interessen for dannelse er at den kommer samtidig med konsolideringen av et nyliberalt styringsregime, der begrepene kompetanse og målbar kunnskap definerer det som skal prege skolens virksomhet. Innenfor denne styringsmodellen forstås eleven som humankapital. Studenten skal beherske grunnleggende ferdigheter (lese, skrive, regne, IKT) i kombinasjon med livslang endringsvilje.
Hva er dannelse? Kan Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet legitimere at de viser til dannelse som bakgrunn for samtidens skolereformer?
Gustav Karlsen vil gi et innblikk i dannelsens historie i Norge, som danner grunnlaget for vår samtale.
| 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar